Noaiden som spiste sin egen sønn
Her i Nesseby var det i gamle dager en noaide som het Káren Ovllá. Han var en ekte noaide. Dette er en sann historie som eldre mennesker har fortalt. Han hadde rein som han hadde på beite på Sjøholmen. En mann fortalte om en merkelig hendelse da noaiden ba dem om å dra til holmen for å hente kjøtt. Når de kom fram til holmen og skjøt etter rein, så traff de ikke. De skjøt på rein lenge den dagen, så lenge det var dagslys. De traff ikke en eneste rein og måtte dra i land igjen. Når de traff noaiden igjen, lo han og sa: Dere må dra i morgen. Dere finner reinen der dere skjøt etter den første gangen! Selv om han øvet trolldom på reinen som var på holmen. Neste dag dro de samme mennene til holmen og traff byttet ved første skudd, og fant den døde reinen. Gubben drev gjøn med dem! Det er fortalt mange historier om denne noaiden. Han hadde en sønn. Denne sønnen skulle gifte seg. Gubben var drikkfeldig. Da sønnen ikke ville gi han brennevin, ble faren så sint at han spiste sønnen opp et sted mellom Reppen og Karlebotn. Folk fant han død på vegen. Det hadde snedd litt. På sporene i sneen kunne det se ut som han ikke var alene på vegen. Det så ut som han hadde slåss med en underlig flokk, selv om han var alene på turen. (Red. anm.: Noaider som var så sterke at de kunne drepe folk, ble kalt eter- eller rovnoaider. At han spiste sønnen, betyr at han drepte ham. Det var noaidens hjelpeånder, noaidegázzi, som dro ut og drepte for eternoaiden.) Det fins mange rare historier om ham som eldre mennesker kan fortelle. Når gubben ble gammel, og før han døde, ble kroppen hans markspist. Han sa at han vil ligge på magen i kista når han døde. Nå hviler gubben på Nesseby kirkested. Om ham er det mye rart å fortelle. En gang hentet en mann gubben for at han skulle helliggjøre navnet til barnet hans. Når noaiden var ferdig med å helliggjøre barnets navn, sa han: Nå har jeg helliggjort navnet, men jeg har og lagt til litt! Fra den dagen forandret dette barnet seg. Ungen ble halvgal. Det ble ikke noe forstandig menneske ut av barnet. Det vokste opp, men hadde mistet det meste av forstanden. Kanskje fordi noaideen sa at han la litt til. En noaide gir ikke guds velsignelse, men forbannelse. Kanskje ble barnet ødelagt av den grunn? Det er flere underlige historier om denne noaiden. Han hadde satt en dame til alltid å dra en kjelke etter seg, så lenge hun levde. Og slik ble det. Overalt hvor denne damen gikk, så dro hun kjelken etter seg, selv om det noen ganger ikke var noenting på kjelken. Men kjelken dro hun alltid etter seg. Til en mann sa engang noaiden at han for alltid skulle bære på en kjørel (trekar).Og slik ble det. På mannens rygg vokste en pukkel som så ut som han bar på en kjørel. Denne sykdommen ødela ham på denne måten. Denne mannens far var også en trollkyndig mann, han kvelvet engang båten til Stallo i en fjord. Han trakk bare Káren Ovllá i land. Om denne noaiden er det mange rare historier, men det er ikke verdt å fortelle mer. Nedtegnet av Eliel Lagercrantz |
