SámegilliiEnglish 
Skriv ut!
 
Guder, ånder og andre vesener

Guder, ånder og andre vesener er viktige i samisk tro og mytologi. De viktigste gudene varierer i tid og rom. Samme gud kan ha flere navn og ulike egenskaper fra sted til sted.

Her følger en liste over de mest kjente guder og andre vesener fra 1600- og 1700-tallskildene:

gs=gammel skrivemåte, ss=sørsamisk, ls=lulesamisk, ns=nordsamisk

Árja (ns): Kvinnelig gázzi(ånde)-vesen. Navnet betyr energi, besluttsomhet.

Bárbmoáhkká (ns): Sørger for at alle trekkfuglene kommer vel tilbake fra varmere land, Bárbmu. Får hjelp av Guorga, tranen.

Beaivi (ns)/Biejvve (ls)/Biejjie (ss) : Solen. Soldyrkelsen er viktig i den samiske troen.

Bieggaalmmái (ns): ”Vindmannen” bestemmer vindretningen. Han var blant annet viktig under villreinjakta.

Boaššuáhkká (ns): Gudinne som råder over boaššu og gir jaktlykke. Muligens identisk med Juksáhkká.

Čáhcealmmái (ns)/Tsjaetsieålmaj (ss): ”Vannmannen” råder over innsjøene og fiskene.

Čáhcerávga/guovdi (ns): Bor i elva eller havet. Brukes til å skremme barna, som en del av barneoppdragelsen.

Čahkálakkat (ns) : Tsjakkalaggene bor ved kilder. De er små og nakne. I hodet har de legedom og magen er full av sølvpenger. Man kan få tak i legedommen og sølvpengene ved å lure dem og drepe dem. Hør eventyr om tsjakkalager her.

Fásto-olmmái (gs): Fastemannen. Passer på at samene overholder fastedagene.

Gieddegeašgálgu (ns): Klokt, kvinnelig vesen som bor i utkanten av boplassen og som man kan henvende seg til når man har det ekstra vanskelig. Kjent fra nordsamiske områder. I senere tid har gieddegeašgálgu fått den negative betydningen “skravlekjerring”.

Gufihtar (ns): Godvetterne bor i en gufihtarčohkka , ”godvetterhaug”. Godvetterne lokker til seg unger, og barna må ikke spise eller drikke noe mens de er inne i haugene, for da kommer de aldri ut igjen. Hør eventyr om godvetter her.

Guolleipmil (ns): ”Fiskeguden” råder over fisket. Mange offersteiner ved vann, sjø og elver kalles Guolleipmil.

Hálddit (ns): Beskytter dyr og planter og råder over områder i naturen. Noen ganger representert med seider.

Ipmel/Ibmil/Jubmel/Jupmele (gs): Noen noaider mente at Raedieaehtjie og Raediegiedtie var den samme, nemlig Ipmel/Ibmil. Han regnes som den høyeste gud. Under kristningen adopterte misjonærene navnet Ipmel/Ibmil, og det ble det samiske navnet på den kristne Gud.

Jábmiidáhkká (ns)/Jábbmeáhkká (ls)/Jaemiehaahka (ss): Dødsgudinnen som hersker i dødsriket Jábmiidáibmu.

Jámiš (ns): Avdøde som bor under jorden.

Joeksaahka (ss)/Juksáhkká (ns/ls): ”Bue-” eller ”børsegudinnen”. Bor i boaššu, den hellige delen av boligen bak ildstedet. Delaktig når barn skapes. Kan skape et ufødt barn om til gutt.

Kirvaradien (gs)/Tjåervieraeie (ss): ”Hornråderen”.

Leaibealmmái (ns)/Liejbålmaj (ls)/Liejpålmaj (ss): ”Oldertremannen”. Jaktens gud, råder over skogens ville dyr. Mottar offer før bjørnejakt for å beskytte jegerne. Oldertreet betraktes som hellig. Den røde fargen fra barken ble blant annet brukt til å male på trommene, og saften ble sprutet på hjemvendte bjørnejegere.

Mailmenraedie: Máilbmi (ns)+raedie(ss) =Verdens rådende.

Maadteraahkas (ss)/Máhtáráhkká (ns/ls): ”Urmoderen” eller ”oldemor”. Mor til de tre gudinnene Sáhráhkká, Juksáhkká og Uksáhkká. Delaktig når barn skapes.

Noaidegázzi/sáivugázzi (ns), noaidegadze/saivogadze (gs): Hjelpeånd. Kan oversettes med ”følgesvenn” eller ”selskapsmann”. De kan se ut som små mennesker kledd i fargerike samiske klær. Kan være forfedreånder. De kan velge ut personer som de lærer opp til noaider og følger disse resten av livet, blant annet på sjelereiser. Gázzi kan også gå i arv eller følge med som medgift.

Noaideloddi/sáivoloddi, noaideguolli/sáivoguolli og noaidesarvvis/sáivosarvvis (ns): Noaidene kan ha hjelpeånder i dyreform. Disse kan være en fugl (noaideloddi/sáivoloddi), en fisk (n oaideguolli /sáivoguolli) eller en reinokse (noaidesarvvis /sáivosarvvis ). De sterkeste noaidene har reinokser som hjelpedyr.

Oksaahka (ss)/Uhksáhkká (ns/ls): ”Dørgudinnen”. Bor under dørsstokken og vokter boligen mot alt ondt. Passer på barn i deres første leveår, særlig når de lærer å gå.

Radien kieddi (gs)/Raediegiedtie (ss): Raedieaehtjies sønn.

Radien-acce/-attje (gs)/Raedieaehtjie (ss): Den høyeste guden, urfaderen, den høyeste.

Rananiejte (ss): "Vårjenta", "reinkalvjenta" eller "den grønne jenta". Sørger blant annet for godt reinbeite.

Rohttu (ns): Guden for sykdom og død. Tilhold i et dystert dødsrike, Rohttuáibmu.

Ruđot (ns): Kvinnelige gázzi-vesener. Navnet kan bety ”som gir jammerlåt”.

Serge-edni (gs): Raedieaehtjie eller Ipmels kone. Den som skaper menneskets ånd og fører den til Mátháráhkká når barn skapes.

Stállu (ns): Kjempe eller troll-lignende figur. Barn skremmes med Stállu som en del av barneoppdragelsen. Hør eventyr om Stállu her.

Storjunkeren (no): Råder over ville dyr, fugler og fisker. Regnet som stedfortreder for den øverste guden, Tiermes.

Saajve/saajveolmai (ss), saivo/saivo-olmai (gs): Ånder knyttet til hellige fjell som også kalles saajve (saivo) eller ”arvefjell”. Den som eier saajve har hjelpedyr til tjeneste, se under.

Saaraahka (ss)/Sáhráhkká (ns/ls): Viktig gudinne i sørsamiske områder. Bor under ildstedet. Gis offer av alt som kan drikkes. Viktig når barn skapes. Hjelper kvinner ved menstruasjon og fødsler. Barn ble døpt i Sáráhkkás navn.

Tiermes (gs)/ Dierpmis (ns)/Bájanolmmái (ns)/Aijeke (gs)/Átjek (ls)/Horagalles (gs)/Hovrengaellies (ss)/ Thor: Forskjellige navn på tordenguden. Råder over menneskenes liv og død. Mennenes viktigste gud. Symbolisert med en hammer eller en bue, regnbuen. Guden kan fremkalle torden, drepe troll, bidra til hevn og forhindre uønsket besøk.

Ulddat (ns): Underjordiske i menneskeskikkelse. Holder til i spesielle fjell.

Kilder:
Mebius, Hans, 2007: Bissie.
Pollan, Brita, 1993: Samiske sjamaner.
Rydving, Håkan, 2003: Traditionell nordsamisk religion omkring år 1700, i Sveen, Arvid: Mytisk landskap.
Solbakk, Aage, 2007: Samisk mytologi og folkemedisin, i John T. Solbakk (red.): Tradisjonell kunnskap og opphavsrett.

 
Foto: Mihkku Solbakk

Saivu.com er laget og redigeres av Várjjat Sámi Musea/
Varanger Samiske Museum
med støtte fra Kulturnett.no
Web produksjon og startsidebilder: Noras ANS, Mihkku Solbakk