Samisk gravskikk i førkristen tid har variert, men urgraver er den vanligste og mest særegne samiske gravformen.

Den døde ble lagt ned i en steinur, under en flyttblokk, eller i en bergsprekk eller berghule. Noen ganger finnes også rester av pulk (slede for rein) som den døde har vært lagt i. Kroppen ble sydd inn i bjørkenever. De døde har fått med seg gravgaver, blant annet piler, redskaper og smykker.

Det er også funnet dyrebein og skjell i urgraver. Dette kan ha vært ofringer til gudinnen Jábmeáhkká, som hersket i dødsriket. For øvrig vet vi lite om begravelsesritualene.

De eldste urgravene er datert til siste årtusen f.Kr. og ligger i Varanger. I perioden 1000-1200 e. Kr. spredte gravskikken seg sørover. På 1600-tallet e. Kr. forsvinner gravskikken i nordsamiske områder, men i sørsamiske områder var den inntakt ennå på 1700-tallet.

Urgraver er registrert så langt sør som Tydal i Norge og Åre i Sverige. Såkalte fangstmarksgraver eller innsjøgraver i Hedmark i Norge og i Härjedalen og Dalarna i Sverige er antagelig også samiske graver.

(Illustrasjon: Kart over utbredelse i Schanche 2000:161. Urgrav, finn bra bilde. Gravfunn, bilde tatt av Torbjørn)

Kilder:
Bergstøl, Jostein, 2004: Fangstfolk eller samer i Østerdalen? I Krogh, M. og K. Schanche (red): Samisk forhistorie.
Manker, Ernst, 1961: Lappmarksgravar.
Schanche, Audhild, 2000: Graver i ur og berg.
Zachrisson, Inger, 1996: Möten i gränsland.