SámegilliiEnglish 
Skriv ut!
 
Ritualer ved navngiving

Før barnet ble født, viste en jámiš seg for moren og sa hvilket navn barnet skulle ha, skriver Isaac Olsen (Finnmark). Barnet fikk egenskapene til den oppkalte personen.

Hvis barnet ble sykt, var det fordi det ikke trivdes med navnet. Da ble det vasket bort og barnet fikk et nytt navn som jámiš kom med. Hvis vedkommende ble syk senere i livet, kunne det løses på samme måte. Dermed kunne samme person ha flere ulike navn i løpet av livet.

Da kristendommen ble innført måtte barna døpes i kirken. Samene mente at den kristne dåpen gjorde barnet sykt. Derfor ble den vasket vekk, og barnet fikk et nytt samisk navn.

I sørsamisk område ble det lagt en namma sjiele (sørsamisk) i vannet som skulle øses over barnet ved navngivingen. Namma sjiele kunne være en ring eller et smykke av tinn, sølv eller messing. Etter navngivingen ble gjenstanden festet på barnets tøy som en beskyttende amulett. Guttebarn kunne også få en nammaguelie (sørsamisk), en ”navnefisk”, som skulle hjelpe barnet å bli en sterk noaide. Skikken med navnefisk finner vi også beskrevet i nordsamisk område (nammaguolli).

Noen kilder forteller at barna ble navngitt til gudinnen Sáráhkkás ære.

Kilder:
Læstadius, Lars Levi, 1997 [1845]: Fragmenter i Lappska Mythologien.
Isaac Olsen om omdåp
Jens Kildal om omdåp

 
Ceavccageađge/Transteinen i Mortensnes. Govva/Foto: Mihkku Solbakk

Saivu.com er laget og redigeres av Várjjat Sámi Musea/
Varanger Samiske Museum
med støtte fra Kulturnett.no
Web produksjon og startsidebilder: Noras ANS, Mihkku Solbakk