SámegilliiEnglish 
Skriv ut!
 
Ritualer rundt bjørnejakten

Bjørnen, guovža , var et spesielt dyr for samene. Ritualene rundt bjørnejakten er beskrevet i flere kilder.

En av disse kildene sier at jaktlaget gikk mot hiet i en bestemt rekkefølge. Han som hadde funnet hiet, gikk først. Han bar en stokk med en messingring på. Messing var ansett som et beskyttende metall. Bjørnen ble ikke nevnt ved navn under jakten, men omtalt som ”pels-bestefar” og ”gubben”, eller andre kallenavn.

Når jaktlaget kom tilbake, måtte han som hadde felt bjørnen gå inn i gammen gjennom bakdøra i boaššu (det hellige område bak ildstedet).

Kvinnene måtte se på de hjemvendte bjørnejegerne gjennom en messingring, for å beskytte øynene mot den kraften de utstrålte. Kvinnene spyttet rød saft av tygget olderbark på jegerne.

Kvinner fikk ikke være tilstede mens bjørnen ble flådd og kokt, og de og mennene spiste hver for seg og forskjellige deler av bjørnen.

Ritualene rundt bjørnejakten varierte fra sted til sted, men overalt skulle beina samles og gravlegges etter måltidet. Slike bjørnegraver er kjent fra både Norge og Sverige.

Kilder:
Rheen, Samuele, 1897 [1671]: En kortt relation om Lapparnes Lefwarne och Sedher, wijd-Skiepellsser, sampt i många Stycken Growfe vildfarelser.
Myrstad, Ragnhild, 1996: Bjørnegraver i Nord-Norge. Upubl. hovedoppgave, Universitetet i Tromsø.
Schanche, Audhild, 2000: Graver i ur og berg.
Schefferus, Johannes, 1956 [1673]: Lappland.

 
Ceavccageađge/Transteinen i Mortensnes. Govva/Foto: Mihkku Solbakk

Saivu.com er laget og redigeres av Várjjat Sámi Musea/
Varanger Samiske Museum
med støtte fra Kulturnett.no
Web produksjon og startsidebilder: Noras ANS, Mihkku Solbakk